11 november dro klassen min og jeg ut til det norske teater i Oslo for å se på et stykke kalt ”den hemmelige hagen”. Alle var nok ganske spente på hvordan det kom til å være å se på en fornyet og moderne versjon av stykke, som opprinnelig stammer fra boka. Jeg var åpen for noe nytt, og det viste seg å være en morsom opplevelse. Gode skuespillere, mye musikk og den interessante vrien de hadde gjort med å gjøre hele historien om til et dataspill gjorde det hele vært pengene. Det var et bra stykke, og kanskje blir det en tur til i senere tid tilbake med klassen for flere teaterbesøk.
søndag 21. november 2010
mandag 15. november 2010
Mannen som elsket Yngve
Det er en nordisk film som går rundt temaer som kjærlighet, vennskap, homofili, forventninger til hvem de er osv. dette er en film hvor planene ikke går helt som de skal for 17 år gamle Jarle klepp, og han må finne ut hvordan han skal løse dem. Homofili på den tiden var et vanskelig tema, kanskje til og med tabu, nemlig fordi det ikke var noe mange forstod. Et ønske om å bli akseptert var nok det mange homofile slet med, og det er det fortsatt den dag i dag. denne filmen har gitt mer forståelse for mange uvitende, og har nok vært med på kampen mot fordommer.
En film med mye handling, og gode skuespillere får virkelig frem hvordan et liv som homofil tenåring var før i tiden. Skuespillerne passer perfekt inn i rollene og gjør et utmerket arbeid. Rolf Kristian larsen som Jarle klepp har god innlevelse, og er virkelig med på å gjøre det til en god kvalitetsfilm. En scene i filmen som fanger oppmerksomheten var første dagen til Yngve i klassen, og hele stemningen endret seg totalt, og man skjønner uten at et ord blir sakt hva som foregår i Jarles hode. Det som er spesielt her er at det er det første vendepunktet i filmen, og vi får et inntrykk av at Jarle kanskje er homofil.
Regissøren har tatt med mye bra som skildrer konflikter og gleder som kommer og går i Jarles liv, og som er med på å påvirke hans bestemmelser om hvem han er som menneske. En film med mye humor, kjærlighet og ikke minst mye tragedie viste seg å bli en flott film som er ment å sees gjentatte ganger. Dette er en film som får deg til å le og gråte om hverandre. Det beste er at den er unik. Det finnes ikke mange filmer som tar for seg temaet homofili blant ungdom, og det er absolutt et pluss. Det enste negative er at det blir ikke forklart hvorfor Yngve havner på institusjon for psykisk syke. Det kommer ikke fram at han opprinnelig er schizofren, og det syns jeg de kunne hatt med som en ekstra detalj. Ellers et godt arbeid av regissøren Stian Kristiansen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)